pero

Arvids, eller som jeg liker å kalle det, baguettbua fra himmelen, er mitt lys i tunnellen når det gjelder ukedagene. Jeg står opp om morran og drar, som oftest, til første time på skolen. Det er da storefri starter jeg merker at jeg lever, jeg er sulten, jeg er tørst, tørst på Arvids. Veit ikke om du har vært på Arvids før eller ei, men uansett, prøver du er du hekta! Hekta på livet vil noen kanskje si, ikke vet jeg, det er opp til den enkelte...

Jeg har med hensikt utelatt en viktig detalj når det gjelder dette. Er usikker på om jeg vil si noe om det eller ei, men får vel kanskje bare gjøre det siden det er en relativt viktig del av det å kjøre opp til Arvids. Jeg er ingen råner! Uansett hva du tror, så er det sant.. Men når du skal på Arvids må du nesten bare råne opp, eller må ikke, men bør, i allefall littegrann.. Høy musikk, lav fart gjennom byen, det er så harry at det er sjarmerende! Veeeel, det er det ikke, men høres ganske bra ut, syns du ikke? Jeg syns det, i allefall pittelitt.

Men til slutt: Det er artig å råne, men helst med Niels i baksetet! :D:D

Mvh. Per O

PS: Det blei litt kort og rotete dette, er ikke så mye man rekker å gjøre i fysikken...

Jeg, Per O, er ikke akkurat en blogger type.. Men tenke jeg sku gjennomføre en liten test. Får jeg noe feedback på DENNE posten, skal jeg vurdere å starte en litt mer aktiv karriere altså. Da skal jeg skrive om blomster og bier og ting jeg bryr meg om. For ikke å snakke om ting jeg ikke bryr meg om, eller kanskje snakke litt om det lell? Nei, dere bør ikke henge der altfor mye oppi alt det tøvet jeg skriver, eller kanskje dere skal ta det litt il dere innimellom, ja, ikke veit jeg, er nok opp til dere det... Men anyways, snakkes seinere, eller kanskje ikke.

Mvh. Per O